Ukrainere får midlertidig beskyttelse i EU fram til mars 2028. Samtidig strammer EU inn for nye søkere: De må kunne dokumentere at de følger Ukrainas regler om militære forpliktelser.
Kort fortalt
EU-landene ble 15. juli enige om å forlenge den midlertidige beskyttelsen med ett år, til 4. mars 2028.
- Rundt 4,38 millioner mennesker har midlertidig beskyttelse i EU.
- Nye søkere må dokumentere at de oppfyller Ukrainas militære forpliktelser, eller at de er fritatt.
- Kravet gjelder ikke personer som allerede har midlertidig beskyttelse i EU.
- Retten til å søke vanlig asyl består.
- Beslutningen må vedtas formelt før den trer i kraft.
Den midlertidige ordningen gir fordrevne rask tilgang til opphold og grunnleggende rettigheter. De slipper dermed å vente på en individuell asylvurdering først.
EU vil hjelpe Ukraina – uten å svekke forsvaret
EU begrunner forlengelsen med at krigen fortsatt gjør det utrygt for mange å vende hjem. Samtidig vil unionen unngå at beskyttelsesordningen svekker Ukrainas mulighet til å forsvare landet.
EU-kommisjonen skrev i forslaget fra 26. juni at personer som forlater Ukraina etter at beslutningen trer i kraft, som hovedregel ikke skal få midlertidig beskyttelse dersom de ikke kan vise at ukrainske myndigheter har tillatt utreisen.
Rådet beskriver det nye vilkåret som et krav om å følge militære forpliktelser. I praksis handler det om å dokumentere at utreisen fra Ukraina var lovlig, eller at søkeren har oppfylt eller er fritatt fra pliktene som gjelder.
Dette må nye søkere vise fram
Ifølge Rådet kan et pass med ukrainsk utreisestempel være nok til å vise at en person forlot landet lovlig.
Søkeren kan også legge fram et dokument på papir eller digitalt som bekrefter fritak eller at de militære forpliktelsene er oppfylt. Kommisjonen viser blant annet til den ukrainske løsningen Reserv+, hvor brukere kan hente dokumentasjon om militær status.
Nøyaktig hvordan kontrollen skal gjennomføres, blir opp til myndighetene i hvert EU-land. Den endelige ordlyden er heller ikke offentliggjort ennå.
Vanlig asyl er fortsatt mulig
En person som ikke fyller vilkårene for midlertidig beskyttelse, mister ikke retten til å søke vanlig asyl.
Direktivet om midlertidig beskyttelse slår fast at personer som omfattes av ordningen, skal kunne søke asyl når som helst. Kommisjonen understreker også at det nye dokumentasjonskravet ikke endrer retten til å søke internasjonal beskyttelse.
Forskjellen er at en vanlig asylsøknad vurderes individuelt. Det holder ikke i seg selv å vise til at man ikke vil gjennomføre militærtjeneste.
EUs asylbyrå EUAA opplyser at straff for å nekte militærtjeneste i enkelte saker kan regnes som forfølgelse. Det kan blant annet være aktuelt dersom straffen er uforholdsmessig eller diskriminerende. Utfallet avhenger av en konkret vurdering i hver sak.
Norge har allerede en strengere regel
EU-endringen gjelder ikke automatisk i Norge. Den norske ordningen følger norske regler om midlertidig kollektiv beskyttelse.
Norge har allerede strammet inn for en større gruppe. UDI opplyser at ukrainske menn mellom 18 og 60 år som søker fra og med 5. mai 2026, som hovedregel ikke får kollektiv beskyttelse. Søknadene deres blir i stedet vurdert etter reglene for individuell beskyttelse.
Det finnes unntak for menn som:
- har foreldreansvar, er verge eller er et annet nært familiemedlem, og skal ha omsorgen alene for barn de kommer sammen med eller barn som allerede er i Norge
- kan dokumentere at de er fritatt fra eller åpenbart ute av stand til militærtjeneste
- blir medisinsk evakuert gjennom EUs ordning for sivil beredskap, eller følger en slik pasient som pårørende
Forskjellen er viktig: EUs varslede regel retter seg mot nye søkere som ikke kan dokumentere at de følger Ukrainas militære regler. Den norske regelen avskjærer som hovedregel alle menn mellom 18 og 60 år, med bestemte unntak.
Regjeringens rundskriv bekrefter at personer som faller utenfor den norske kollektivordningen, fortsatt kan få søknaden vurdert individuelt etter utlendingsloven.
Dette skjer videre
Rådet skal formelt vedta beslutningen i løpet av de kommende ukene. Deretter blir den publisert i EUs Official Journal og trer etter planen i kraft dagen etter.
Først når den endelige teksten er publisert, blir den nøyaktige ordlyden klar. EU-landene må så bestemme hvordan dokumentasjonen skal kontrolleres i praksis.
Den norske ordningen blir ikke automatisk endret når EU vedtar sin beslutning.