Foto: SNL.no, lisens: fri

EU-taksonomien er EUs felles «klassifiseringssystem» for hva som kan regnes som miljømessig bærekraftig økonomisk aktivitet. Regelverket skal gjøre det lettere for investorer og markedet å sammenligne selskaper, og redusere risikoen for grønnvasking ved at bærekraftspåstander knyttes til felles kriterier. For at en aktivitet skal være «taksonomi-tilpasset», må den blant annet bidra vesentlig til minst ett av EUs seks miljømål, ikke gjøre «vesentlig skade» på de øvrige målene, og oppfylle grunnleggende minimumskrav.

Torsdag 8. januar opplyser Finansdepartementet at EU nå har vedtatt forenklinger i taksonomien som gjelder i EU fra 1. januar 2026, men med virkning for rapporteringen for regnskapsåret 2025. Norske foretak kan benytte forenklingene allerede i rapporteringen for 2025 – selv om reglene ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk regelverk, skriver departementet.

Hva er endringen?

Forenklingene følger av en kommisjonsforordning vedtatt 4. juli 2025, publisert i EU-tidende 8. januar 2026. Formålet er å redusere den administrative byrden ved taksonomirapportering, uten å fjerne kjerneinformasjonen om hvor stor del av virksomheten som er knyttet til miljømessig bærekraftige aktiviteter.

Foretak kan samtidig velge å rapportere etter de tidligere reglene for regnskapsåret 2025 dersom de ønsker det, fremgår det av departementets omtale.

Den rettslige betydningen for norske foretak

Rent formelt må regelverket innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i rett før forenklingene settes i kraft i Norge. Finansdepartementet skriver at det er usikkert når dette kan skje.

Samtidig er signalet fra myndighetene at foretak ikke skal bli sittende fast i et vakuum i påvente av EØS-prosessen: Finanstilsynet vil i sin oppfølging av norske foretaks rapportering for regnskapsåret 2025 legge til grunn at foretakene kan benytte forenklingene på lik linje med foretak i EU, ifølge departementet – og dette er også omtalt av Finanstilsynet i en egen avklaring på deres hjemmeside.

I praksis betyr dette at forenklingene får en tydelig rettslig-praktisk effekt i Norge allerede nå, gjennom forventninger i tilsyn og marked, selv om den formelle EØS-innlemmelsen kommer senere.

Hva blir enklere i praksis?

Kjernen i forenklingene er mer proporsjonal rapportering: Foretak skal i større grad kunne konsentrere kartleggingen om det som er økonomisk vesentlig, og bruke mindre tid på små aktiviteter og poster.

1) 10-prosent terskel for «ikke-vesentlige» aktiviteter
For ikke-finansielle foretak åpner forordningen for at man kan la være å vurdere taksonomi-tilknytning for aktiviteter der samlet omsetning eller investeringer knyttet til disse aktivitetene er under 10 prosent av relevante nøkkeltall. Det samme gjelder driftskostnader (OpEx) knyttet til små aktiviteter – og hvis OpEx ikke er vesentlig for forretningsmodellen, kan foretak i visse tilfeller også unngå å vurdere OpEx på aktivitetene, mot å opplyse om totalen og forklare hvorfor OpEx ikke er vesentlig.

2) Forenklinger også for banker og andre finansforetak
Regelverket gir tilsvarende muligheter for finansforetak til å forenkle når eksponeringer er små, typisk ved terskler på 10 prosent i ulike deler av rapporteringen. I tillegg fremgår det at enkelte rapporteringskrav for banker (knyttet til blant annet trading book og gebyr-/provisjons-KPI) skal utsettes til 2028.

3) Kortere og enklere rapporteringsmaler
EU peker også på at rapporteringsmalene skal «kortes ned» og forenkles, blant annet ved å fjerne egne maler knyttet til fossil gass og kjernekraft for å redusere dobbeltarbeid.

Hva bør foretak gjøre nå?

Finansdepartementet viser til at EU-kommisjonen publiserte veiledning 17. desember 2025 i form av spørsmål og svar, og oppfordrer rapporteringspliktige norske foretak til å støtte seg på denne ved rapporteringen for 2025. (Regjeringen.no)

For foretak handler valget nå særlig om strategi og gjennomførbarhet: Noen vil bruke forenklingene for å redusere ressursbruk og dokumentasjonskrav, mens andre kan velge «gamle» regler for å sikre sammenlignbarhet over tid eller møte forventninger fra investorer, långivere og andre interessenter. Adgangen til å velge mellom nytt og gammelt regelsett for 2025 gjør at rapporteringen i en overgang kan bli mindre ensartet – men gir samtidig foretak et handlingsrom til å tilpasse seg nye krav uten å risikere formelle innvendinger fra tilsynet, slik norske myndigheter nå legger opp til.