Barnevernsloven er nå oversatt til samisk, og blir dermed en av få norske lover som foreligger på et samisk språk. Det melder regjeringen. Barne- og familieminister Lene Vågslid omtaler oversettelsen som et tiltak som skal gjøre barnevernet mer tilgjengelig for samiske barn og familier.

– «Når loven nå finnes på samisk, styrkes rettighetene til samiske barn og familier. Det handler om språk, trygghet og et mer tilgjengelig barnevern», sier Vågslid.

Bakgrunnen er at Sametinget har pekt på behovet for tiltak som kan bygge tillit mellom barnevernet og samiske foreldre og barn. Regjeringen viser samtidig til Grunnloven § 108, som slår fast at statlige myndigheter skal legge til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. At et sentralt og inngripende regelverk som barnevernsloven nå foreligger på samisk, er en del av denne tilretteleggingsplikten.

Den rettslige betydningen av oversettelsen er først og fremst knyttet til rettssikkerhet og likebehandling i møte med en lov som gir barnevernet adgang til å fatte svært inngripende vedtak. Når regelverket er tilgjengelig på samisk, får flere et bedre grunnlag for å forstå hvilke rettigheter og plikter som gjelder i en barnevernssak, og hvilke krav som stilles til barnevernstjenestens saksbehandling, dokumentasjon og begrunnelser.

Oversettelsen kan også styrke gjennomføringen av barnevernslovens egne krav om å ivareta barnets språk, identitet og kulturelle bakgrunn. Når foreldre og barn kan lese regelverket på sitt daglige språk, kan det gjøre det lettere å etterprøve om barnevernets vurderinger faktisk tar tilstrekkelig hensyn til barnets språklige og kulturelle tilknytning, slik loven forutsetter.

– «Å oversette barnevernsloven til samisk er ikke symbolpolitikk – det handler om barns rettigheter i praksis», sier statsråden.

Regjeringen peker på at den samiske versjonen skal være et verktøy ikke bare for familier, men også for barnevernstjenester, advokater, barneverns- og helsenemnda og domstolene. Målet er lavere terskel for kontakt, mer forutsigbar dialog og bedre grunnlag for samarbeid i saker der språk og kultur er sentrale deler av vurderingene.