Tips? Send e-post

Jussboost

Dagens viktigste nyheter om juss og politikk

Erfaren bankrådgiver: – Økt IPS-fradrag gir større skatteutsettelse, men binder sparepengene

Foto: Spareskillingsbanken, Alf-Helge Holtskog
Morten Engervik
02.01.2026

Foto: Spareskillingsbanken, Alf-Helge Holtskog.

Etter at JussBoost omtalte regjeringens forslag om å øke IPS-fradraget fra 15.000 til 25.000 kroner fra og med inntektsåret 2026, har kunderådgiver Alf-Helge Holtskog i Spareskillingsbanken kommet med en tydelig påminnelse: Skattefordelen kan bli større, men han minner samtidig om at ordningen passer ikke for alle.

– «Dette er jo positivt for kundene», sier Holtskog om økningen i fradragsrammen.

Han viser til at IPS ikke bare gir fradrag i alminnelig inntekt, men også skatteutsettelse og formuesfordeler. Siden skatteverdien av fradraget følger satsen for skatt på alminnelig inntekt (22 prosent), innebærer økningen at den maksimale skatteutsettelsen målt i kroner går opp. – «Etter ny økning vil den nye skatteutsettelsen bli på maks 5.500 mot 3.300 før», sier han.

Skattefordeler underveis

Holtskog peker også på at mange undervurderer effekten av beskatningen underveis i spareperioden. – «Andre fordeler er også at en ikke betaler skatt på rentene underveis i sparingene», sier han.

I praksis betyr det at avkastningen får vokse uten løpende beskatning i oppsparingsfasen, noe som kan styrke rentes rente-effekten over tid.

Men pengene bindes

Samtidig fremhever Holtskog det han mener er det avgjørende spørsmålet sparere bør stille seg før de fyller opp den nye fradragsrammen: – «Vil en låse sine frie midler mot pensjonsalderen?», sier han.

IPS skiller seg fra mange andre spareformer ved at midlene er bundet til pensjonsformål. Utbetalinger kan tidligst starte fra fylte 62 år. Holtskog beskriver dette som en mekanisme som både kan være en fordel og en ulempe.

– «Dette er en ‘tvungen’ sparing, så pengene blir låst mot det formålet det skal brukes til», sier han.

Det kan gjøre ordningen særlig attraktiv for dem som ønsker struktur, eller som vet at de ellers lett bruker opp sparepengene. – «For de som føler de trenger at pengene blir låst, er IPS en veldig god løsning», sier Holtskog.

Hvorfor mange velger fond i stedet for IPS

Holtskog peker samtidig på at nettopp bindingen er en av grunnene til at mange velger IPS bort.

– «Dette er noe av grunnen til at mange velger bort dette og heller sparer i aksjefond», sier han.

Han understreker at valget bør være individuelt, og at ulike spareprofiler kan trekke i ulike retninger. – «Dette må en gjøre en individuell vurdering på», sier Holtskog, og legger til at fond kan være et godt alternativ for den som er disiplinert og ønsker mer fleksibilitet.

Husk skatten ved uttak

Et annet poeng Holtskog mener sparere bør ha med i regnestykket, er at skattefordelen i hovedsak handler om utsettelse, ikke nødvendigvis varig skattefritak. – «Husk at innskuddet pluss avkastning ender opp på inntektssiden når det tas ut», sier han.

Det betyr at sparingen skattlegges når den kommer til utbetaling, i tråd med reglene for IPS-uttak.

JussBoost er en uavhengig nettavis om juss og politikk. Alt innhold på JussBoost skrives av Morten Engervik

Ønsker du å få nyhetene rett i innboksen din? Abboner på nyhetsbrevet!

  • Facebook
  • Instagram
  • A-besvarelser
  • Advokat.Services
  • Reblogg
  • Abonner Abbonert
    • Jussboost
    • Har du allerede en WordPress.com-konto? Logg inn nå.
    • Jussboost
    • Abonner Abbonert
    • Registrer deg
    • Logg inn
    • Kopier kortlenke
    • Rapporter dette innholdet
    • Vis innlegg i Leser
    • Behandle abonnementer
    • Lukk denne menyen